Jeg hadde en liten rar følelse i magen i går. Hele Chile har vært i opprør og i en unntakstilstand i over en uke. Og i går var ALLE invitert til demonstrasjon i sentrum. Fredelig demonstrasjon – kl. 17. Jeg fryktet at nå SMELLER det skikkelig!
Det har vært en uke med demonstrasjoner, vandalisme, branner, stengte skoler, militæret i gatene, politiet i høy beredskap, dødsfall, unntakstilstand og portforbud. Det er ikke så mange år siden militæret styrte Chile, og mange mislikte militærets inntog i Santiago på lørdag. Men jeg tror ikke myndighetene hadde noe valg, etter påsatte branner på undergrunnsbanen, kontorbygninger, biler og hotell.
Men det gikk bra. Ingen uroligheter. Bare veldig mye støy! Når litt over en millioner mennesker roper, skriker, slår på kjøkkenredskaper (ala det som ble gjort i Reykjavik for noen år siden) og klapper taktfast! imponerende! Imponerende at de klarte dette uten noen form for provokasjoner.
De fleste bekymringer blir det jo ikke noe av!
Nå krysser jeg fingrene for at myndighetene ønsker å gjøre noe med de store ulikhetene i samfunnet, og at de klarer å bygge opp igjen en tillit fra folket. Det er viktig at alle blir behandlet likt i de ulike institusjonene.
De trenger tid, dyktig ledelse og vilje til å gjøre en endring!