Det er tid for en ny oppdatering i (og på) Jaktenpaalivet.no. I dag markerer jeg starten på en spennende reise mot nye eventyr, treningsmål og muligheter. Vinteren og vinterværet kjemper mot plussgradene, og i morgen må vi koste opp litt av grusen (og søppla) utenfor hos oss på Vikingskipet.
Med mars måned kommer ny mulighet til å sette ambisiøse mål og jobbe mot dem med dedikasjon og lidenskap. Trening og mening er fokusområder, men jeg lar meg lett distrahere.
Tiden frem til palmelørdag blir travel – og full av opplevelser!
Det føles både rart, befriende og forpliktende på en og samme gang. 15. August startet jeg på ÅS – eller mer riktig (og eksotisk) Norwegian University of Life Sciences. DET høres faktisk mer riktig ut enn ÅS. NMBU er den faglige forkortelsen på skolen, men jeg har tenkt at LIV (-s) utforskning dekker Life Sciences godt. Jeg er allerede stolt over institusjonen NMBU (Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet og håper at jeg også kan bistå andre veien.
Første dagen – oppmøtested var i bygningen / institusjonen som min Fadder Ole E. Storlien i en årrekke var styreleder for. Tross transformasjonen fra museum til Vitenpark følte jeg nærvær av min gode veileder (se her).
Jeg har startet på ett to-årig Masterprogram i Urbant Landbruk og kan innrømme at læringskurven har vært rimelig bratt de første tre obligatoriske ukene. I morgen skal vi levere vår første gruppeoppgave. Når det er nesten 25 år siden sist jeg leverte noe akademisk så er det ikke fritt for litt sommerfugler i magen.
De fleste temaene som Urbant Landbruk griper inn i, har god resonans i mitt liv, og nå skal disse blomstre ytterligere. Jeg lover deg at denne bloggsiden kommer til å ha noen betraktninger rundt tematikken URBANT Landbruk etterhvert.
Har du betrakninger, synspunkter eller artikler rundt temaet du mener jeg bør se på, så kan du sende dette til; ole@olevikingskipet.no. Jeg trenger gode innspill.
Andedammen utenfor Vitenparken
«Livets tre» – ved Søndre inngang til NMBU (med en ivrig «saturalist» på redigeringen)
Det er så lett å utsette gjøremål, la være å få gjort ting som henger og prioritere innarbeidelse av nye vaner. Oppstart på en ny måned gir i alle fall ett påskudd. NÅ, nå kjør vi.
Jeg skal bruke tiden i juli aktivt; aktivt på hjemme i Kristianslund, jobben på Vikingskipet, samt tilbringe tid sammen med venner som gir energi.
Jeg skal trene alternativ, så lenge jeg ikke kan løpe. Overflødige kilo skal vekk, eller «omplasseres» på kroppen, og jeg få ryddet. Ryddet i hode og sinn.
Jeg hadde en liten rar følelse i magen i går. Hele Chile har vært i opprør og i en unntakstilstand i over en uke. Og i går var ALLE invitert til demonstrasjon i sentrum. Fredelig demonstrasjon – kl. 17. Jeg fryktet at nå SMELLER det skikkelig!
Det har vært en uke med demonstrasjoner, vandalisme, branner, stengte skoler, militæret i gatene, politiet i høy beredskap, dødsfall, unntakstilstand og portforbud. Det er ikke så mange år siden militæret styrte Chile, og mange mislikte militærets inntog i Santiago på lørdag. Men jeg tror ikke myndighetene hadde noe valg, etter påsatte branner på undergrunnsbanen, kontorbygninger, biler og hotell.
Flere medier anslo at det var mellom 1,2 – 1,5 millioner mennesker i demonstrasjonen i Santiago i går (foto; El Mercurio)
Men det gikk bra. Ingen uroligheter. Bare veldig mye støy! Når litt over en millioner mennesker roper, skriker, slår på kjøkkenredskaper (ala det som ble gjort i Reykjavik for noen år siden) og klapper taktfast! imponerende! Imponerende at de klarte dette uten noen form for provokasjoner.
De fleste bekymringer blir det jo ikke noe av!
Nå krysser jeg fingrene for at myndighetene ønsker å gjøre noe med de store ulikhetene i samfunnet, og at de klarer å bygge opp igjen en tillit fra folket. Det er viktig at alle blir behandlet likt i de ulike institusjonene.
De trenger tid, dyktig ledelse og vilje til å gjøre en endring!
Det er de små tingene som gjør de største forskjellene. Det gir varme til hjerte og sjelen å våkne opp til slike beskjeder på kjøkkenet og i gangen;
Det er 64 år siden søskenbarnet til far «kloret» seg fast i California. Og siden har de satt spor her borte. Nils og Marie har 3 barn, 6 barnebarn og mange gode venner og stort nettverk. Jeg er så heldig å fått lov til å besøke de sju ganger. Jeg finner alltid noe som fascinerer meg når jeg er her borte!
Jeg har verdens beste nabo! Og jeg er evig takknemlig!
Nå er det flere av dere som leser dette som kjenner meg – kjenner meg alt for godt. Så det kommer kanskje ikke som noen bombe at jeg ikke hadde fått ryddet inn alle plenklippere, kantklippere og diverse før jeg dro på langtur. Jeg hadde tenkt at Oskar kunne få gjøre litt når vinteren nærmet seg.
Men hva skjer? Jo jeg får tekstmelding når jeg har landet i San Fransisco…
Nabo`n altså…
Det var med tårer i øynene jeg leste SMS`n – og det er med ydmykhet, takknemlighet og stolthet jeg skriver dette nå. Tenk å være så heldig som oss!
I 1873 kom Jules Verne ut med boken; Le tour du monde en quatre-vingt jours (Jorden rundt på 80 dager). Dette er en kjent historie hvor Phileas Fogg reiser sammen med sin butler Passepartout rundt jorden, for å vinne veddemålet han gjorde med de andre gentlemennene i klubben i London.
Når Inga og jeg nå skal reise sammen – Jorda Rundt på 90 dager, så er jeg usikker på hvem som skal spille Phileas Fogg eller Passepartout. Vi bytter vel kanskje litt på? Nå venter 90 dager på oss (Inga har allerede 25 dagers «forsprang» på meg, men vi blir forent igjen i Santiago om snaue 3 uker).
Planlagt reiserute er California, Santiago, Aukland, Queenstown, Brisbane, Sydney, Hanoi, Saigon, Bali, Singapore – og HJEM.
Avreise fra Gardermoen søndag 6. oktober kl. 06.05…